Støy

Generelt dreier støy seg om forstyrrelser, hvor det oppstår bildeinformasjon som egentlig ikke eksisterer. Det er for eksempel tilfellet, når et pixel oppbygger en elektrisk oppladning, selv om det ikke berøres av fotoner. Dette kan oppstå på grunn av spenning, som alltid vil være tilstede, for at man skal kunne anvende sensoren, men også på grunn av varme. Varmen kommer fra sensoren selv, batteriet eller skjermen, som blir varm når kameraet er i bruk. For å unngå varmeproblemet finnes det tilbehør med innebygde kjølere. Varmen er også årsaken til at mange kameraer automatisk skrur av skjermen når kameraet ikke er i bruk. Har du et kamera med "live-view" funksjon bør du være oppmerksom på varme problematikken og unngå å benytte skjermen i for lange perioder av gangen.

				Bildet til høyre er et sterkt forsterket utsnitt av det scannede dias (til venstre) Nederst på utsnittet kan man se filmens korn. Foto: Herbert Kaspar

Også pixelstørrelsen spiller en viktig rolle for hvor utsatt kamera er for støy.

La oss ta et kort tilbakeblikk på kamera- og pixeleksemplene vi var inne på i forbindelse med bildesensorstørrelser.

Hvis et pixel i en fullformatsensor med en diameter på 86,8 mm og en flate på omkring 5900 mm² tilsvarer en kaffekopp, så svarer et pixel i en minisensor i et kompaktkamera med en diameter på 23,25 mm og en grunnflate på omkring 425 mm² til en tikrone. (Bemerk: Eksemplet skal tydliggjøre størrelsesforholdet, og skal ikke oppfattes som en konkret forstørrelse av pixel, sensor eller kamerahus.)

Så lenge det er lys nok kan et lite pixel fange opp så mange fotoner, at det oppstår et ordentlig signal. Hvis opptaket kan gjøres med en lavere lysfølsomhet (for eksempel ISO 100) så vil ikke støy være et problem.Er det mørkt fanger både det lille og det store pixel opp fotoner, og lysfølsomheten blir i begge kameraer justert opp til for eksempel ISO 800 slik at utgangssignalet blir forsterket. Når "tikronen" fanger opp færre fotoner enn "kaffekoppen", må signalet fra det lille pixelet forsterkes mer. Det betyr også at de støysignalene, som eksisterer på bildet også blir forsterket, slik at støyen på bildet blir tydligere. 

En ytterligere faktor i forbindelse med tøy er belysningstiden. Vil man for eksempel unngå å justere opp ISO verdien, kan man belyse bildesensoren i en legre periode, slik at hvert enkelt pixel får mer tid til å fange opp fotonene. Men på grunn av en lengre belysningstid, vil det også oppstå flere støysignaler. 

Støy kan opptre som lysstøy og som fargestøy. Som regel oppfattes fargestøy som mest støyende, men som oftest opptrer begge varianter av støy samtidig. I forbindelse med fargestøy kan man se en masse bitte små bildepunkter i forskjellige farger. Et typisk eksempel på fargestøy som oppleves spesielt tydelig, er opptak med mørke bildepartier, som er tatt i skummering, i mørke eller i dårlig belyste rom.

For å bekjempe uønskede forstyrrelser, er mange kameraer utstyrt med anti støy programmer som er satt til å fjerne "høye nivåer av ISO støy" eller "støy forårsaket av en lang belysningstid". Opplever man at det er uønsket støy på bilder etter at de er tatt kan man også redusere støyen ved hjelp av bilderedigeringsprogrammer.

Ut over at lys- og fargestøy har innflytelse på bildets virkning, blir også detaljer påvirket negativt. Fine detaljer går tapt. Fjernes støyen via bilderedigeringsprogrammer, vil også andre detaljer bli påvirket i prosessen. Især korrigeringer av lysstøy kan medføre en lettere soft-focus effekt. Det anbefales derfor å anvende innstillingsmulighetene i anti støy verktøyet på kameraet, for å finne en gylden middelvei, hvor kravene til "mindre støy" på den ene siden og "detaljrikdom" på den andre siden vektes opp mot hverandre.

Ved kameraer med store sensorer og store pixel er høye ISO verdier mindre støybelastede enn på kameraer med små sensorer og små pixels. De aller fleste bilder blir tatt med lysfølsomhet på ISO 100, 200, eller 400 med korte lukkertider og da trenger man ikke å være så veldig fiksert på støy verdier ved forskjellige lysfølsomheter og/eller lange lukkertider. De som har en svakhet for available-light opptak, bør ihvertfall velge et systemkamera med stor sensor og store pixels. De har ytterligere den fordel, at man kan skifte ut til mer lysfølsome objektiver ved behov.
I denne sammenheng, må man heller ikke glemme, at støy som man kan se på skjermen ved en 100% visning av bildet ikke er like tydelige på print opp til A4 formatet.

TIPS

Fargebilder fra et digitalkamera blir bygget opp av fargene rød, grønn og blå. Mange bilderedigeringsprogrammer gjør det mulig å få vist "delbilder" eller "fargekanaler" og gir brukeren mulighet til å redigere disse seperat.  For eksempel er det i Photoshop mulig å benytte støyredusering på de enkelte fargekanalene. Dette er interessant, fordi det ofte er den blå fargekanalen som er mest rammet av støy. Reduserer man støyen mer her enn i de andre fargekanalene, reduseres støyen samtidig som mer av detaljrikdommen beholdes. En god regel er uansett å arbeide på en kopi av bildet istedet for å risikere å ødelegge orginalen.