Pixelantall

Når vi nå har vært innom skjerm og papirbildestørrelser, hvor mange pixels er nødvendigt til daglig bruk? 
Hvis man vil bruke bildene til å vise det på en skjerm trenger du ikke så mange pixels. Det er stadig mange skjermer som har en oppløsning på 1280 x 1024 pixel, og ved 24", som ikke lenger er en sjeldenhet, ligger oppløsningen ofte på 1920 x 1200 pixels.

Hvis man vil se et bilde i full størrelse på en skjerm, som har færre pixels enn bildet, er man nødt til å gjøre det mindre, noe som har en dårlig effekt på bildekvaliteten. Hvis man vil ta hensyn til bildekvaliteten ved en 100% gjengivelse, dvs: at et bildepunkt blir gjengitt som et bldepunkt på skjermen, så vil man kun kunne se et utsnitt av bildet på skjermen, og som oftest vil man måtte scrolle lenge for å se alle delene av bildet. Gjengivelser av bilder forstørret 200%, som ofte brukes til å bedømme bildekvaliteten enda mer presist, er uhensiktsmessig siden et bildepunkt deles ut over flere pixels på skjermen og forringer kvaliteten på bildet.  

Men skjermen bør ikke være det endelige medie, for visning av dine bilder. I stedet bør man strebe etter å få alle sine bilder printet på papir. Da har du mulighet til å se på bildene dine når du ikke har datamaskinen for hånden og du har en trygghet i at bildene vil eksistere selv om datamaskinen kræsjer og bildene ikke lenger kan leses fra harddisken.

^{Foto: Herbert Kaspar}

Til print av bilder er et vist antall pixels pr centimeter eller inch nødvendig for å få et godt resultat. Dvs. at forskjellige "pixelmengder" på sensoren gir mulighet for forskjellige sluttformater. Bilderekken ovenfor viser i forminsket utgave, men i korrekt målestokk, hvor stort et papirbilde kan printes med henholdsvis 3, 6, 8, 12, og 24 megapixel. De ekte bildestørrelsene til en printoppløsning på 200 dpi er for eksempel /fra venstre mot høyre): Bilde 1 - 252 x 168 mm (3 Megapixel) - Bilde 2 - 382 x 255 mm (6 Megapixel) - Bilde 3 - 447 x 298 mm (8 Megapixel)$0 Bilde 4 - 545 x 363 mm (12 Megapixel) - Bilde 5 - 768 x 512 mm (24 Megapixel)

I den digitale tidsalder erstattet datamaskinen, skjerm, programvare og printer det tradisjonelle mørkerommet. For mange var arbeidet i mørkerommet en "hobby etter hobbyen" og opptakene på kameraet var "kun" materiale til etterfølgende kreativ behandling av dataene. I likhet med den analoge tidsalderen har digitale bilder best av å bli oppbevart på papir, de kommer ikke til sin fulle rett liggende på harddisken.

^{Fotos: CeWe Color - Herbert Kaspar}

Dataskjermen er uunværlig for å bearbeide dine bilder, men den skal ikke brukes som den eneste medium til bildepresentasjon. 
Bilder trives best utenfor datamaskinen. Derfor tilbyr CeWe et bredt utvalg av fotoprodukter, alt i fra det klassiske papirbildet til veggbilder (for eksempel på lerret) eller fotokruset.

Papirbilder framkalt på de store fotolaboratoriumene finnes stadig vekk, det samme er det med bildene i skoesken, fotoalbumet og de store bilderammene også. Men i mellomtiden har det også kommet flere medier for presentasjon av dine bilder. For eksempel fotoboken, som i motsetning til et album, ser ut som er riktig bildebok. Fotobok programvaren kan brukes av alle, som gjerne vil ha et godt resultat på en enkel måte. (med hjelp fra assistenten og designmaler) og av fotografer , som vil stå for utformingen av alle detaljer og omsette sine ideer til en fantastisk bok uten kompromisser. Trykte fotokalendere tilbyr den samme profesjonelle kvaliteten som masseproduserte kalendere. I stedet for å sette et papirbilde i en ramme kan man printe direkte på et lerret (canvas), som leveres spent opp på en treramme. Disse og flere andre produkter vil vi komme tilbake til i et senere avsnitt om bildepresentasjon. 

Hvor mange pixel må man benytte for å få et ordentligt bilde på papir, i fotoboken eller på et fotolerret?
For å få en optimal printkvalitet, må det være et visst antall bildepunkter pr. måleenhet. Selv om vi normalt anvender måleenheten centimeter når vi skal måle noe, er det måleenheten tomme eller inch som har slått igjennom i forbindelse med digitale produkter. Derfor bruker man betegnelsen "ppi", "pixel pr. inch" i forbindelse med digitale bilder. 

I dagligtalen brukes også begrepet "dpi", som egentlig er en forkortelse for "dots per inch". "dots" er blågrønne, røde, gule og sorte rasterpunkter som man i firefargerstrykk kan blande sammen til å bli alle slags fargenyanser. For å fortsette i foto sjargongen så benytter vi "dpi" gjennomgående, selv om betegnelsen ikke alltid er fotofaglig korrekt. Til et bra blekkpatron fotoprint skal man regne  med 150 eller 200 dpi når man bestiller bildet hos noen av de profesjonelle fotolaboratorier. Til fotobøker kan man forvente en dpi på mellom 200 og 250 og til trykk i glossy magasiner er minimum 300 dpi nødvendig. I tabellen nedenfor kan man se hvor mange pixel det er nødvendig å ha for å printe bilder i forskjellige formater i henholdsvis 150, 200, 250 og 300 dpi.

Visste du at ...
... de meget høyt angitte dpi verdiene for blekkpatronprintere er riktige, men at ikke kan sammenlignes med dpi verdiene for kameraer? Ved kameraer står hver dpi verdi for et bildepunkt pr. inch (man burde egentlig kalle det ppi, pixel pr. inch) For å kunne printe  et slikt fargebildepunkt, trykker blekkpatronprintere punktene i fargene blågrønn (cyan), rød (magenta), gul (yellow) og sort (black) tett ved siden av hverandre. Disse punktene smelter sammen i printerhodet til bildepunktets egentlige farge. For å oppnå enda bedre fargegjengivelse og fargenyanser bruker mange fotoprintere 6, 8 eller 10 fargepatroner, f.eks. foto-cyan, foto-magenta og grå.

Beregn hvor stor bildestørrelse du kan forstørre til 

Divider antall pixels på den lange og den korte siden med den påkrevde printoppløsningen i dpi og multipliser resultatet med 2,54. Man får opplyst formatet i centimeter. 

Eksempel: Et bilde på 4000 x 3000 pixel printes mest optimalt med 300 dpi og med en bredde på: 4000 : 300 x 2,54 = 338 mm og en høyde på 3000 : 300 x 2,54 = 254 mm. = 338 mm und einer Höhe von 3000 : 300 x 2,54 = 254 mm optimal drucken.